Sirkelens Ende

I påskeferien som var leste jeg endelig en ny bok. Det var en bok jeg fikk, enten til jul eller til bursdag for noen år siden, men som på det daværende tidspunktet ikke interesserte meg.

Sirkelens ende er en… jeg vet ikke helt, en slags krim/sci-fi/thriller, men den inneholder ingen større forbrytelser, vi møter ingen romvesner eller strålepistoler, og det er heller ingen virkelig pageturner. Likevel er det en god bok, ingen tvil om det. Tom Egeland er en bra forfatter; boken en inneholder mange uventede vendinger, og i alle fall jeg hadde veldig lyst til å lese videre hele tiden mens jeg holdt på med den. På noen tidspunkt i lesingen var jeg overbevist om at jeg visste hva som kom til å hende, men så sjedde noe helt annet. Den uforutsigbarheten er veldig genial.

Boken handler om arkeologen Bjørn Beltø, en albino som normalt er veldig stille og ikke gjør mye ut av seg, en forutsigbar og innelukket fyr. Han deltar på en utgravning på værne kloster, der de kommer over et skrin. Da utgravningslederen prøver å ta skrinet med seg ut av Norge, gjør Bjørn noe ingen hadde forventet; han stjeler skrinet og gjemmer det unna mens han prøver å finne ut hvorfor dette skrinet er så viktig, og hvem disse menneskene er som er villig til å ofre så utrolig mye tid og penger på å få tak i det. Det er tydelig at det er mye spill i kulissene, og alt viser seg å være mye større enn først anntatt.

Personlig synes jeg boken var veldig god. Det er ikke den beste boken jeg har lest, men likevel bra, og den appellerer til et bredt publikum, med mange forsjellige elementer i spill. Boken inneholder alt fra populærvitenskap til kjærlighet, og passer bra for både gutter og jenter fra 16 til 110, etter min mening. Likevel er den nok best for alle mellom 20-50, sånn ca. Måten den er skrevet på, oppbyggingen og skiftene mellom minner og presens i boken, gjør den til noe helt særgent og veldig fornøyelig. I det hele tatt et behagelig stykke litteratur.

Sirkelens ende kom ut i 2001, to år før DaVinci-koden av Dan Brown. Disse to bøkene er blitt mye sammenlignet, fordi de inneholder mange av de samme elementene. Selv har jeg ikke lest Davinci-koden (kanskje det burde bli neste projekt?), men fra hva jeg skjønner minner mye av handlingen om hverandre, men det finnes noen viktige forsjeller. Den jeg bet  meg mest merke i er at Sirkelens ende mye roligere i måten den er skrevet på. Spenninngen her er implisitt, mens den i DaVinci-koden er drevet fram av høy fart og mye action. (Man kan vel annta at om du liker DaVinci-koden, vil du også like denne.) Men jeg vil ikke sammenligne de to for mye ennå, da jeg ikke har rett til det når jeg ikke har lest dem begge. Når/om jeg gjør det skal jeg heller si i fra.

Til da får jeg bare konludere med at  dette en bok jeg gjerne anbefaler til alle og en hver som kan like spenningsromaner eller som er åpen for å lese noe de ikke bruker å lese til vanlig. (Det var nettopp det for meg, og det var en bra opplevelse.)