Inés, jeg elsker deg!

Jeg har lest! En bok som har stått en liten stund i bokhyllen min; Inés, jeg elsker deg! skrevet av Isabel Allende. Det er en historisk roman, basert på livet til Inés Suárez, en spansk kvinne som var med på erobringen av Chile og grunnleggelsen av byen Santiago. Til tross for hennes viktige posisjon i disse begivenhetene, har hun vært nesten glemt i bortimot 400 år. Allende har bragt nytt liv til hennes historie ved å ta alle de kjente hendelsene fra hennes liv og knytte dem sammen med litt fantasi. Resultatet er en mektig og overraskende roman.

Nå skal jeg være ærlig; dette er ikke yndligsboken min. Spesielt begynnelsen fant jeg noe forvirrende, da vi ble introdustert for masse spanske navn som jeg aldri har hørt før, og dermed blandet sammen. Videre fant jeg boken til tider noe tung. Men når det er sagt, må jeg bare presisere at dette ikke er noen dårlig bok. Jeg har tidligere lest noen andre av Allendes verker, og hennes fortellerstil er etter min mening fantastisk. Hun bruker et språk som kan trollbinde deg, og alle de bøkene jeg har lest av henne er ærlige og legger ikke skjul på noe. Det kommer spesielt godt fram i denne boken, hvor alle menneskehetens feil, mangler og lyster blir bragt fram i lyset. Allende prøver ikke å gi oss noe glorifisert bilde av historen, men å fortelle den akkurat slik den er, eller var. Og det gjør boken veldig mektig og henrivende, det gjør deg i stand til virkelig å forestille deg hvordan det var.

Et annet særtrekk ved akkurat denne fortellingen, er fortellervinklingen. Vi får historien rett fra Inés Suárez munn, ved at vi leser den slik hun skriev den for sin datter. Det betyr at det er mange små hopp mellom “nåtid” og selve hendelsene, at vi får biter av historier som vi ikke funner ut av før lenge etterpå, og at vi, spesielt mot slutten, får mange små detaljer som ikke er viktige for selve historien, men som blåser liv i den og gjør den spennende, realistisk. Hun gir oss små biter til puslespillet så vi kan gjette på bildet, selv om vi skjelden gjetter rett.

Alt i alt er det en god bok, spesielt for mennesker som har et forhold til historie, Spania og/eller Chile. Den er levende og brutal, men også spennende og til tider øm. Jeg vil så absolutt anbefale den, bare husk at det definitivt ikke er noen barnebok.