Dødslekene – Triologien

Jeg har lest! Ikke så mye som jeg hadde tenkt å gjøre denne sommeren, men merkelig hvordan ting skjeldent går som man planlegger…
Uansett, jeg har lest Dødslekene, en triologi av Suzanne Collins. Orginal tittel er The Hunger Games, men siden leste dem på norsk…
Jeg fikk første boken i triologien til jul, mener jeg, av en venninne. Og jeg leste den, synes den var bra, og fikk de to siste av henne i bursdagsgave, som jeg leste rundt påske. Og jeg elsket dem da! Men jeg leste dem så fort at jeg følte jeg trengte å lese dem en gang til, for å være sikker på at jeg hadde noen lunde forstått bøkene. Så det har jeg gjort nå i sommer.

Hovedpersonen i bøkene er Katniss, en jente som bare er 16 år da vi møter henne. Hele handlingen er skrevet gjennom hennes øyne, som gjør at vi danner et ganske sterkt bånd til henne. Hun bor i Stollen, fattigområdet i Distrikt 12, som er en av 13 provinser som sammen utgjør landet Panem, dersom man inkluderer hovedstaden Capitol. Panem er plassert et sted på det Nord-Amerikanske kontinentet, en gang i framtiden. Mye er forandret siden vår tid, men mye er likevel likt. En av forandringene er de årlige Dødslekene, som Capitol bruker for å holde distriktene under kontroll, etter et opprør for noen og sytti år siden somblant annet førte til at Distrikt 13 ble utslettet. Dødslekene er et reality-show direktesent på TV, hvor to barn fra hvert distrikt, en gutt og en jente på 12-18 år, blir trukket ut til å delta. De slippes løs på en stor arena som kan inneholde et hvilket som helst landskap og klima, hvor de er fanget og satt til å drepe hverandre, inntil kun én står levende igjen og kåres som vinner.

Som du sikkert kan gjette, blir Katniss plukket ut som deltaker i den første boken, og hele boken går ut på denne runden av Dødslekene med henne som deltager. Det er en spennende bok, ingen tvil om det, med flere uventede vendinger og fantastiske detaljer. Til tross for at det fort kunne ha blitt en veldig fæl bok med masse gørr, med tanke på at det handler om barn som skal drepe hverandre, er det blitt en god bok som ikke frambringer kvalme. Så klart er det blod, men ingen overdrevet gørr-dryppende scener. I det hele tatt er det en god bok, spennende og med god drivkraft, men ikke noe virkelig ekstraordinært.

Nei, det som virkelig fenger meg ved denne triologien begynner å komme til syne i andre boken, og blir tatt ordentlig opp i tredje. Bøkene er nemlig samfunnskritiske, de beskriver en framtidsdystopi som får deg til å tenke. Og dette er noe som jeg finner veldig engasjerende, jeg elsker bøker som tar opp spørsmål om moral og hva som er det rette å gjøre. Jeg har ikke lyst til å snakke for mye om det her, for jeg vil ikke avsløre handlingen, men jeg finner det veldig stilig hvordan disse spørsmålene om krig og moral blir tatt opp, vevd inn i historien som utspiller seg på så mange nivåer. Det er dette som virkelig får meg til å elske disse bøkene.

Jeg fikk også moren min til å lese dem. Hun syntes de var grei underholdning, og hun var mer enn villig til å lese de to siste bøkene etter å ha lest de første, så hun fant dem nok engasjerende, men hun syntes slutten ble for kort, for enkel. Og på en måte forstår jeg hva hun mener, men jeg er ikke enig, Jeg liker slutten, jeg synes den virkelig får fram det samfunnskritiske ved hele boken. Begge gangene jeg leste boken, fikk slutten meg til å gråte, første gangen mer enn den andre. Første gangen ga mening; da begynte jeg i det minste å gråte da det virkelig var trist, men andre gangen begynte jeg etter det, da det egentlig var på vei til å bli bra igjen. Den gangen er mer uforståelig, men jeg tror det har å gjøre med måten fortfatteren er i stand til å formidle følelser på. Uansett, jeg liker slutten, og synes den passer veldig godt.

Så, for å konkludere. Dette er tydelig en triologi skrevet for ungdommer, med tanke på at hovedpersonen er 16. Jeg vil anbefale den for både gutter og jenter, ca 14 år eller eldre, og også for voksne som kan like ungdomsbøker. Selv om bøkene ikke er de beste jeg noen gang har lest, er de mer enn verdt tiden du bruker på å lese dem.

Ps. Om det er mulig, vil jeg anbefale å lese em på originalspråket Engelsk. Jeg tror de vil være enda bedre slik, selv om jeg ikke kan si noe sikkert da jeg ikke har gjort det selv, men jeg har det på følelsen.